Egentlig, sånn prinsipielt, er jeg imot monarkiet, av alle de vanlige grunnene.

Det som kommer veldig tydelig frem nå for tiden er at jeg syns synd på de menneskene som blir født inn i den rollen, som kanskje ikke har noe godt av det søkelyset og den oppgaven de da blir pålagt. Jeg tror det har gjort mange menneskers liv mye vanskeligere enn det måtte blitt.

Den klassiske rollen til kongefamilien er å styrke allianser og konsolidere makt og være «samlende» for folket. Det føles primitivt, følte jeg. Som noe for en annen tid.

Men nå, akkurat, mens Harald V nettopp har dødd, ser vi tilbake på hans liv. 

For vi har vært heldige.

Han har jo vært født inn i rollen som en som skal bli konge. Og han har vært oppriktig villig og egnet til den oppgaven. Han var en rolig, sindig mann. Som syns at oppgaven han hadde fått er en viktig oppgave. Han brydde seg om institusjonen, om landet, om innbyggerne. Han hadde en omsorg. 

Og det han var veldig klar over, er viktigheten av den symbolikken som ligger i nettopp en konge. 

For da 22. juli var et angrep på Arbeiderpartiet spesielt, var det landets konge som faktisk talte til folket. Når kongen sa “dette er landet vårt, dette er hvem vi er”, så er det noe annet enn at det kommer fra en med en politisk tilhørighet. 

En valgt president vil ha med seg en livstid av politikk, utsagn, valg, rett og slett bagasje. Og en umiddelbar plassering på det politiske kartet. Hen vil aldri kunne få den samme uavhengige symbolikken. Som at “dette er Norge, uavhengig av hvem du stemmer på”. Det å ha en politisk “uavhengig” institusjon som står for flagget vårt. Det er verdifullt. 

Og det er samlende. 

Verden og Norge er mer og mer polarisert. Vi leser, skriver og tenker mer og mer i våre egne ekkokamre. Og politisk tilhørighet blir mer og mer brennbart. Vi lytter ikke til hverandre. Vi steiler. Vi leter etter trigger-ord, vi slår til ved første tegn til uenighet. Med mål om å kutte ned motstanderens argumenter og vise tilhørighet. 

Ikke vet jeg om vi alltid var sånn, eller om det er i ferd med å forverres. Men vi er i hvert fall ikke så avanserte enda, som jeg trodde. At et samlende symbol ikke virker på oss. Jeg lurer på om et kongehus akkurat nå har en viktig rolle i en nasjon, og i folks liv. 

Men så har vi vært ekstremt heldige som har hatt en konge som har vært så fullkomment egnet til rollen. Han har et sterke verdier og et sterkt kompass. Og han brydde seg oppriktig om både folkene i Norge og rollen han fylte. 

Håkon VIII, som tok over nå, er av samme kaliber. Han har arvet de gode verdiene, den sterke rolleforståelsen. Det virker som Ingrid Alexandra også vil videreføre. 

Og jeg tror at vi nordmenn respekterer hvor familieorienterte de er. Og det viser seg i at både Harald og Håkon valgte å stifte familie med en kvinne de virkelig elsket. Å kombinere rollen sin med et ekte familieliv.

Men så er det en skyggeside ved hele denne institusjonen, som gjør det vanskeligere å forsvare. For hadde det bare vært alle de positive sidene, så kunne jeg tenkt at det var et enkelt valg å bruke penger av statsbudsjettet på å holde på denne institusjonen.

Skyggesiden er de enkelte personenes skjebne. At noen blir født inn i en rolle og i et søkelys de aldri ba om. Selv de rikeste mest berømte voksne, og de viktigste politikerne, kan skåne barna sine for bedømmelse om de vil. Men kongelige arver makt, og da er det folkets anliggende hvem det er. 

Og de konkrete personene som det virker som har hatt det vanskelig på grunn av den kongelige statusen er Märta Louise, Ari Behn, Durek Verret, Marius Borg-Høiby og Mette-Marit. 

Og sikkert, ganske sikkert, flere før det og flere etter. Men la oss holde oss til nyere tid fordi det er faktisk de jeg ønsker å forvare her. 

Og der kommer den sammenblandingen inn, som er vanskelig. Fordi det er en familie som har mistet et familiemedlem. Samtidig er kongehuset en maktinstitusjon. Så alt som skjer der, har politisk verdi samtidig. Mette-Marit som har historikken med Epstein. Marius som har blitt dømt for forferdelige overgrep. 

De må likevel få sørge og få være en del av familien. 

Men skal de være en del av kongehuset-familien? 

Og dette er problemet og floken som ikke går an å løse når du har en kongefamilie. Det er helt viklet inn i hverandre. Og det går faktisk ikke an å løse. 

Jeg syns det er vanskelig å forsvare.